DRIB

Fiction/documentary hybrid DRIB centres on the real life story of how Borgli’s friend Amir, a stand-up comedian and performance artist, almost ended up as the international face of a well-known energy drink.

Letterboxd

Add a review

See more films

Reviews

  • ★★★½ review by marthethu on Letterboxd

    jæla bra reklamefilm

  • ★★★½ review by Heath Cowart on Letterboxd

    SXSW 2017 - Movie #11

    First documentary I've seen at this year's fest and yeah, it's as strange as the title would imply.

    But it's also very unique and playful in its movie-within-a-movie presentation.

  • ★★★★ review by emmavestrheim on Letterboxd

    Reality is blurred in this mockumentary-style film on the world of viral videos and advertising. Kristoffer Borgli is one of my favourite Norwegian directors and creates a beautifully made and interesting documentary.

    Full review coming in Cinema Scandinavia May 2017

  • ★★★½ review by Jason Bailey on Letterboxd

    SXSW’s goofiest title is one of its smartest movies – and proved a fine place to see it, considering how seemingly every event, building, bus, and garment is adorned with one form of branding or another. Director Kristoffer Borgli dramatizes how his viral video-making, Kaufman-style performance artist pal Amir Asgharnejad was courted and then dumped for an energy drink company’s “edgy” ad campaign, and in doing so, he blurs the line between fiction and truth (even pulling out the frame of reenactment at a couple of key points) in ways that are really sort of thrilling, while trafficking in absurdist comedy and inventive explorations of form. Quietly piercing, riotously funny, and not easily dismissed.

  • ★★★½ review by Emilio Sanhueza on Letterboxd

    68/100

    Har et imponerende driv, som skyldes det svært gavmilde, morsomme premisset — en synergi mellom virkelighetens absurditet og smarte plott-valg. Det var flere øyeblikk her hvor det slo meg at det er crazy at en så hårreisende film har blitt laget i et Norge hvor jeg er vant til en type intellektuell "ydmykhet" som føles både falsk og selvdestruktiv.

    Men i denne omgang ble Borgli sine stadige "forstyrrelser" som regissør litt for forstyrrende for filmens eget beste: En krangling om "kunstnerisk signatur" er uansett iboende i plottet, og etableres også som en del av filmprosjektet gjennom et intervju som fungerer som ramme for historien. Resultatet er alt det tankevekkende, genuine i Amirs "reise ut i skogen" holdes igjen av påminnelsene om at vi ser på et filmprosjekt — og det gir aldri stor nok estetisk-filosofisk avkastning til å rettferdiggjøre grepene.

    Likevel er dette en såpass vågal film og vågalt prosjekt at det kommer med en sterkere anbefaling enn poengsummen tilsier. Og mine reservasjoner er på et element som andre helt sikkert kan like, så man får ha det i mente.

  • See all reviews

Tweets